Skip to content

Ellingsberg tente håpet, men vi fikk aldri tak i Sandefjords rykk

Tekst: Kaia Publisert: 12/10/2026
(KI har bidratt i arbeidet med denne artikkelen)

Kristiansand Topphåndball møtte Sandefjord Håndball på bortebane og måtte til slutt se at det endte med 34–28. Kampbildet ble i stor grad formet av én ting fra vår side: Anders Ellingsberg som nektet å slippe Sandefjord fra seg, og som i perioder alene endret rytmen i kampen med tempo, trøkk og en kontringsfase som plutselig levde.

Åpningen var jevn, og vi kom fint ut med scoringer i det første og tredje spilleminutt. Men utover i omgangen fikk Sandefjord i større grad satt sitt etablerte angrep, mens vi måtte jobbe hardt for hvert mål. Vi var nede med flere mål midtveis, og inn mot pause kom en periode der hjemmelaget traff på alt og fikk et rykk som gjorde at de gikk til pause med 14–10 ved halvspilt kamp.

I første omgang var det likevel tydelig at vi hadde noe å spille på, særlig i måten vi klarte å straffe dem når vi først fikk brudd og løp. Henrik Øygarden var synlig i gjennombruddsfasen, og Jørg William Fiala Gjermundnes holdt oss inne med viktige avslutninger når angrepene dro seg til. Men vi fikk ikke helt den flyten vi jaktet på før hvilen.

Rett etter pause var det Anders Ellingsberg som skrudde opp lyset for oss. Han gikk foran i tempoet, tok ansvar i førstefasen og fulgte opp med en kontring som gjorde at vi fikk tro på at kampen kunne dras tilbake. I denne perioden var det som om hele laget fikk et ekstra gir av Ellingsbergs kroppsspråk: vi løp litt hardere hjem, vi sto litt høyere i duellene, og angrepene kom med en annen besluttsomhet.

Og så, midt i 2. omgang, kom det tydeligste vendepunktet i vår retning: Ellingsberg satte inn et nytt viktig mål, og plutselig var avstanden nede på fire. Det var ikke et taktisk grep som forandret kampen, men én spiller som nektet å akseptere kampbildet, og som tvang fram et annet tempo. I den fasen fikk også Henrik Øygarden flere gjennombrudd som holdt trykket oppe, og Jørg William Fiala Gjermundnes bidro med scoringer som hindret at forspranget vokste igjen.

Problemet var at Sandefjord svarte hver gang vi nærmet oss. Felix Abrahamsen Lunde var den som oftest sto igjen på toppen av Sandefjords angrep og sikret dem roen med avslutninger som kom akkurat når vi hadde begynt å få tak. Vi klarte å produsere 18 mål etter pause, men vi fikk aldri den defensive perioden som måtte til for å spise oss helt inn i kampen. Dermed rant det ut i et tap, selv om vi hadde våre øyeblikk og var nær nok til at det kjentes mulig.

Oppsummert ble dette en kamp der vi fikk en tydelig signaturspiller i Anders Ellingsberg. Han var vår motor da vi trengte det som mest, og rykket vårt i 2. omgang startet i stor grad med hans initiativ. Henrik Øygarden og Jørg William Fiala Gjermundnes endte også som våre mestscorende med fire hver, men det var Ellingsbergs trykk og kontringsmål som endret kampdynamikken og ga oss en reell mulighet til å bite oss fast igjen.

Elite Kamprapport